Nordlige folk

open
close
Kvinne som sitter på gulvet og bruker den tradisjonelle renningstolen og grindvev for å lage jarekanten til greneveven
Ane Hansen Blomsterli bruker den tradisjonelle renningstolen og grindvev.
Foto: Marta Hoffmann/Norsk Folkemuseum

Slik renner du greneveven

Renningsmetoden som brukes for å renne veven er spesiell og gjør at grenen får tre jarekanter. Et annet kjennetegn er at den etterlater en dusk i hver ende av den øverste jarekanten- várfi. Her kan du lære hvordan du renner veven på denne måten.

RENNINGSSTOL – SUOHPPONSTUOLET
Tegning av en suohppunstuolet med samiske ord på enkeltdelene. Tegnet av KJellaug Isaksen/DÁG
Tegning: Kjellaug Isaksen/DÁG

Renningen foregår på en renningsstol – suohpponstuolet, som består av tre pinner: to lange og en kort. Tidligere ble disse pinnene bare satt rett ned i jordgulvet i gammene, på 1900-tallet ble de plassert i en vinkelformet fot. På samisk kalles denne innretningen suohppunmuorat. Renningen blir så laget ved hjelp av grindvev- niikun/njiškun.

FREMGANGSMÅTE

Først måler veveren ut lengden på bandet til várfi med armene, halvparten svarte og halvparten hvite tråder. Disse tres gjennom grindveven og knyttes fast rundt to av pinnene. Deretter måles lengden på renningstrådene ut, før de veves inn i båndet slik at renningstråden blir som innslag i várfi. Skillet skiftes ved å heve og senke grindveven.

Under vevingen av várfi knyttes renningstrådene sammen i bunter og bandrenningen flyttes rundt inntil várfi har fått ønsket lengde. Siden det rennes i løkker, blir det to tråder i hvert skille, noe som er karakteristisk for várfi på forhistoriske tekstiler. Etter hvert som det rennes deles skillet.

Veveren syr så fast várfi til hullene i bommen – bumma/rivja. Deretter flyttes renningen over til greneveven.

Sidestøttene- cakkit– settes opp mot veggen og bommen plasseres i hakkene – ceahkit. Renningen henger nå i to rader, opprullet i bunter. Renningen er litt lenger enn vevstolens høyde. Det overskytende garnet rulles opp og festes rundt steinene, hver rad for seg. Deretter flettes renningstrådene tvers over: de bakre og fremre trådene hver for seg. Den bakre delen av renningen holdes fra den fremste delen av en gierrinsoabbi.

Nederst i renningen henger steinene. De hentes i fjæra eller i elven. Hver stein skal veie omtrent en halv kilo til en stor grene og det trengs omtrent 11 stykker. De ytterste steinene, på hver side av veven, skal være litt tyngre enn de andre steinene.

Mer om veving av grener

Urkultur på samisk grunn, om grenevevingen i Manndalen, NRK 1967

Program om Marta Hoffmanns interesse for grenevevingen i Manndalen, NRK 1987

Samekone fra Manndalen inervjuet i 1975, Nasjonalbiblioteket

Kilder

Samisk språksenter/Manndalen Husflidslag (2001) Rátnogođđin-greneveving, Lundblad Media: Manndalen