Riddu Riđđu

[layerslider id=”17″]

Urfolk fra hele verden samles hver sommer i den sjøsamiske bygda Manndalen i Kåfjord. Riddu Riđđu har vokst til å bli en av de mest betydningsfulle festivalene i Europa.

Riddu Riđđu er en årlig musikk- og kulturfestival som finner sted i Kåfjord. Gjennom musikk, teater, film, kunst og litteratur, ønsker festivalen å synliggjøre, utvikle og utfordre samer og andre urfolks kultur og identitet.

Sjøsamisk stolthet

I 1991 ble festivalen arrangert for første gang, da som “Sjøsamiske kulturdager.” På programmet stod blant annet sjarkfiske, grillfest i dalen, ustilling av lokal kunst og duodji og tre konserter med samiske og afrikanske artister. Arrangøren var Gáivuona Samenuorat/Kåfjord Sameungdom, en samisk ungdomsorganisasjon, som ble startet året før.

Ungdommene i Gáivuona Samenuorat ønsket gjennom kulturdagene å sette søkelys på den sjøsamiske kulturarven, som så lenge hadde blitt sett på med skam både innen- og utenfor kommunens grenser. Dette skjedde i en tid da motstanden mot det samiske var stor, og debattene til tider var svært ampre både i mediene og de private hjem rundt i kommunen. Gjennom musikk, kunst og kultur ønsket ungdommene å snu skam til stolthet.

Knutepunkt for urfolk

Tross motstand og motarbeidelser vokste festivalen seg i bredde og omfang. I 1995 fikk festivalen navnet Riddu Riđđu, og det meste av programmet ble flyttet til en utendørs scene. Kjente samiske artister opptrådte på festivalen, og innslag fra urfolk fra andre nordlige områder ble stadig større.

I dag er festivalen et knutepunkt for urfolk verden over, og betegnes som en av de viktigste festivalene i Europa. Festivalen bygger broer, skaper vennskap, tillit og respekt på tvers av landegrenser og etnisitet. Den nasjonale anerkjennelsen kom da festivalen, som en av 12 festivaler i Norge, fikk status som knutepunktfestival, og dermed ble en fast post på statsbudsjettet.